Posts Tagged 'Norsk kulturindeks'

Norsk kulturindeks og innbyggertilfredshet

Da Telemarksforsking i 2011 la fram en oversikt over kulturnivået for alle norske kommuner Norsk kulturindeks, var det flere kritiske røster som stilte spørsmålet «Kan vi stole på en slik indeks?», og i så fall, hva gjenspeiler denne?

I fjor vinter ble kritikken enda mer aktuell og enda mer høyrøstet når vi med bakgrunn i Norsk kulturindeks påsto at et høyt kulturnivå ikke bidrar til å gjøre en kommune mer attraktiv for bosetning. Dette var et resultat mange ikke kjente seg igjen i, særlig ikke de som hadde en ekstra interesse for kultur. Kritikken tok blant annet utgangpunkt i at i vår indeks hadde vi delt tallene på antall innbyggere, noe som medførte at de store byene kom dårligere ut enn fortjent. Det ble også, med rette, argumentert for at dersom det skulle gi mening å si noe om bosetting i forhold til kulturnivå, så måtte man lytte til hva innbyggerne oppgav som viktig. Til grunn for vår vurdering lå en sammenstilling av tall fra ulike registre, ingen kvalitativ metode der innbyggernes oppfatning ble tatt hensyn til. Så hva var det våre tall viste, og hvordan korresponderte dette med hva befolkningen rundt om i norske kommuner mente selv om kulturnivået i sin kommune? Et godt og interessant svar på dette får vi ved å sammenstille resultatene fra Norsk kulturindeks med resultatene fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) sin tilfredshetsundersøkelse.

I 2009 gjennomførte Direktoratet for forvaltning og IKT (difi) en innbyggerundersøkelse der målsetningen var å undersøke innbyggernes syn på det å bo i kommunen og i Norge. Målsetningen for undersøkelsen var å videreutvikle offentlige tjenester. Undersøkelsen var svært omfattende med et bruttoutvalg på 30.000 og en svarprosent på 42,2. Fire av spørsmålene i undersøkelsen var rettet mot kulturtilbud ved at respondentene ble spurt om hvor tilfreds de var med muligheter for å bedrive kulturtilbud der de bodde. De fire spørsmålene var som følger:

Hvor godt eller dårlig mener du at følgende er i din kommune?

  • Muligheter for å drive kulturaktiviteter
  • Muligheter for å delta i foreningsliv og kursaktiviteter
  • Muligheter for å gå på kino, konsert og teater
  • Muligheter for å gå på museum, kunstutstilling og lignende

Svaralternativene ble rangert fra svært dårlig (-3) til svært godt (+3). Så var spørsmålet: I hvilken grad samsvarer resultatene for tilfredshetsanalysen difi gjennomførte med resultatene fra Norsk kulturindeks? Er det noen sammenheng mellom resultater i kulturindeksen og innbyggernes tilfredshet?

For å finne ut av dette tok vi utgangpunkt i svaralternativene på de ulike spørsmålene fordelt etter hvilken kommune respondenten var bosatt i. Siden utvalget var begrenset i enkelte kommuner, valgte vi å forkaste kommunene som hadde færre enn 15 svar i difi sin undersøkelse.

For å få en samlet vurdering av innbyggernes tilfredshet med kulturtilbudet, summerte vi opp de fire kategoriene som omhandlet kulturtilbud. Deretter kjørte vi en enkel regresjonsanalyse der summen av rangeringene i de ti kategoriene i Norsk kulturindeks utgjorde den ene variabelen (det er dette tallet som ligger til grunn for den totale rangeringen) og tilfredsheten på en skala fra -3 til +3 fra difi-undersøkelsen utgjorde den andre variabelen.

Som vi ser av figur 1, finnes det en tydelig korrelasjon mellom de to indeksene (figur 1). Korrelasjon er et mål på styrken og retningen på den lineære avhengigheten mellom to variabler, i dette tilfellet Norsk kulturindeks og difi sin tilfredshetsanalyse. Et mye brukt mål for korrelasjon er R2 . Dette er et tall som ligger mellom -1 og 1. Dersom R2 er 1, så eksisterer det en fullstendig positiv sammenheng mellom to datasett. De ligger altså på en linje. Er R2 lik 0, finnes ingen statistisk sammenheng mellom de to variablene.  Vår analysen gav en R2 lik 0,53. På bakgrunn av våre erfaringer med tilsvarende analyser på kommunefeltet, kan dette regnes som en svært sterk korrelasjon. Alle de 195 kommunene vi har inkludert i analysen, plasserer seg langs en stigende akse. Ergo: Innbyggere i kommuner som skårer høyt på Norsk kulturindeks, er langt mer tilfreds med kulturtilbudet enn innbyggerne i kommuner som skårer lavt. Det er altså sterkt samsvar mellom kulturnivået i en kommune målt ved hjelp av Norsk kulturindeks og tilfredsheten til innbyggerne slik det kommer fram i difi sin undersøkelse. Dette kan vi kunne tolke som at tilfredshet med kulturtilbudet gjenspeiler det «faktiske» kulturtilbudet og at Norsk kulturindeks i stor grad gjenspeiler dette.

Figur 1: 195 kommuner (med over 15 respondenter) fordelt etter rangering i Norsk kulturindeks (x) og tilfredshet i difi sin undersøkelse fra 2009 (y).

Dersom vi går i detalj og ser på forholdet mellom de ulike kategoriene innen tilfredshet og de ulike kategoriene i Norsk kulturindeks, finner vi flere interessante observasjoner. Disse kan kaste lys på treffsikkerheten til Norsk kulturindeks, men den kan også si noe om hva folk generelt verdsetter ved kulturtilbudet.

Kategoriene «muligheter for å gå på kino, konsert og teater» og «muligheter for å gå på museum, kunstutstilling og lignende» er sterkt korrelert med kulturindeksen totalt. Kino-, konsert- og teaterkategorien er særlig korrelert med kinokategorien i kulturindeksen (R2=0,74). Delta i foreningsliv og kursaktiviteter er solid korrelert med kulturindeksen totalt, men svakt korrelert med frivillighetskategorien i kulturindeksen. Dette kan ha sammenheng med at vi måler noe ulike tema: Kategorien frivillighet i kulturindeksen kun inkluderer kunst og kultur, mens den i tilfredshetsindeksen omfatter alt foreningsliv og all kursaktivitet. Det kan også bety at denne indikatoren i kulturindeksen ikke gjenspeiler opplevelsen blant innbyggerne.

Tabell 1: Korrelasjon (R2) mellom de fire ulike kulturspørsmål i difi sin undersøkelse og tilsvarende kategorier i Norsk kulturindeks (klikk på bilde for bedre lesbarhet).

Dersom vi ser på sammenhengen mellom den totale tilfredsheten og de ulike kategoriene i kulturindeksen, kommer et interessant bilde fram. Her får vi en oversikt over i hvilken grad et godt resultat i en kategori bidrar til å øke tilfredsheten med kulturnivået generelt. Dette kan fortelle noe om hva en kommune skal være god på for at innbyggerne skal være tilfreds med det totale tilbudet, eller satt på spissen: Hvilke deler av det lokale kulturtilbudet som verdsettes av innbyggerne.

Vi har allerede sett at en kommune med et godt samlet kulturtilbud også i stor grad verdsettes av innbyggerne (R2=0,53). Går vi inn på de enkelte kategoriene, finner vi at kino er den store vinneneren. Dersom en kommune har et godt kinotilbud, er det grunn til å tro at innbyggerne i kommunen er tilfreds med kulturtilbudet generelt. Kategorien kulturarbeidere korrelerer også sterkt. Dette er ikke overraskende. Er det mange som jobber med kultur på et sted, så er det grunn til å tro at det generelle kulturnivået er høyt. De to andre kategoriene som peker seg ut, er scenekunst og musikk. Et godt tilbud i disse kategoriene, bidrar også til tilfredshet med kulturtilbudet.

Kategoriene som i minst grad bidrar til tilfredshet er frivillighet og kulturskole + DKS. For frivillighet kan dette henge sammen med ulikt definisjonsnivå, det samme kan ikke være tilfellet for kulturskole + DKS.

Likevel er det grunn til å trekke fram at selv om ikke korrelasjonen er like sterk på alle enkeltindikatorer, er samtlige positivt korrelert. Dvs. at høy score i en eller flere av kategoriene bidrar til tilfredshet blant innbyggerne.

Figur 2: Korrelasjon (R2) mellom gjennomsnitt av tilfredshet på kulturspørsmål i difi sin undersøkelse og de ulike kategoriene i Norsk kulturindeks.

Reklamer