Archive for the 'Museum' Category

Utvikling, forvikling og avvikling

ABM-utvikling (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum) skal nedlegges og både arbeidsplasser og arbeidsoppgaver skal overføres til henholdsvis Norsk kulturråd, Nasjonalbiblioteket og Norsk vitenskapsindeks. Beslutningen ble offentlig kjent på en bortgjemt pressekonferanse fredag før pinse, og invitasjonen til denne gikk ut samme dag. Selv om overføring av oppgaver fra ABM-utvikling har vært både kjent og spekulert i en stund, må nedleggelsen av hele ABM-utvikling sies å utvide innholdet i begrepet ”kortene tett inntil brystet”. I følge Norsk bibliotekforening fikk selv ABM-utviklings direktør, Stein Slyngstad, vite om nedleggelsen først gjennom pressemeldingen.

Nå viser det seg at Kulturdepartementet ganske raskt ønsket å modifisere seg. I den første versjonen pressemeldingen fra departementet sto det at ABM-utvikling ”legges ned”. Formuleringen har siden blitt fjernet og erstattet med ”Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om overføring av ABM-utviklings oppgaver og årsverk …”. Dette er en retorisk mer enn en reell modifisering. ABM-utviklings dager ser uansett ut til å være talte.

Den retoriske unnamanøveren bidrar uansett til å styrke inntrykket av et departement som ikke ser ut til å være svært opptatt av det som burde være departementale slagord: tydelighet, transparens og faglig tyngde. I dette tilfellet har både opposisjonspolitikere, fagfolk og ansatte i ABM-utvikling med rette etterlyst en god faglig begrunnelse for en nokså drastisk og nokså plutselig endring av det som inntil for kort tid siden så ut til å være et departementalt prestisjeprosjekt (og et velfungerende sådan). Når så avgjørelsen kommer, er det få eller ingen som vet noe om hvem som skal jobbe hvor med hvilke oppgaver under hvilken direktør og med hvilket mandat. Begrunnelsen for endringen er ikke imponerende: Departementet ønsker ”å etablere sterkere fagmiljøer og styrke forvaltning og rådgivning på arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet. Målet er å legge til rette for godt samarbeid og en arbeidsdeling som kan gi gode løsninger for framtida”. Dette ligner mye på begrunnelsen for hvorfor ABM-utvikling ble opprettet i første omgang, og det hadde vært overraskende dersom ambisjonene for en stor omorganisering var lavere enn dette.

Det er muligens spekulativt, men uansett interessant å sette omorganiseringen/nedleggelsen av ABM-utvikling og sammenslåingen med Kulturrådet opp mot departementets egen omorganisering. For fire måneder siden gikk Kulturdepartementet den motsatte faglige veien: der kunst, kultur og kulturvern tidligere var et samlet fagområde i departementet, ble dette nå splittet i en avdeling for kulturvern og en avdeling for kunst. Med andre ord er det slik at det sentrale statsorganet for kulturvern skal slås sammen med det sentrale organet for kunst, mens departementet selv skiller disse fagområdene i separate avdelinger. Det lover ikke svært godt for en godt koordinert forvaltning.

Hovedproblemet med det som nå skjer er at det viser hvor viktig det er med en minister, et departement og et byråkrati som både vet hva de vil, kan formulere hva de vil, og – ikke minst – kan begrunne sin vilje med gode faglige argumenter.

OMH

Reklamer

Jeg hadde en gang en båt – museum, makt og meninger

Når man i en kanskje ikke alt for fjern fremtid skal oppsummere hvordan det hadde seg at de tre vikingskipene endte opp der de endte opp, vil hele saken fremstå som et veldig interessant case for et studium av hvordan ulike former for makt utøves og brynes mot hverandre. Kulturhistorisk museum/vikingskip-saken har det meste. For det første er både lokalt, regionalt og nasjonalt politisk nivå involvert. Bygdøy Høyre har uttalt seg. En samlet Oslobenk har uttalt seg. Det har også miljøvernminister og kunnskapsminister. Og disse politiske nivåene mener ikke nødvendigvis det samme. Og hvis de mener det samme mener de det ikke nødvendigvis av de samme grunnene. Samtidig er det slik at i bakgrunnen kan vi høre et svakt sus av både en partipisk og en samlingsregjeringspisk i svak bevegelse. For det andre er det slik at her har vi et embetsverk som plutselig har vist seg mer aktivt og meningspotent enn på en god stund. Med Jørn Holme (there’s a new sheriff in town) har riksantikvarrollen både rukket å provosere lokalpolitikere og bli bejublet av rikspolitikere, og vi har fått tydelige meninger både om Bjørvika og om Bygdøy. For det tredje er det også sterke makt- og meningsutøvere fra faglig hold. Og her er det ikke bare ulike synspunkter fra ulike faglige tradisjoner. Det er også ulike synspunkter fra samme faglige tradisjon, fra samme institusjon og tildels fra samme fagperson. I den faglige delen av diskusjonen kastes det inn arkitektoniske, arkeologiske, kulturhistoriske og teknologiske synspunkter. Nå avventes det også transportfaglige synspunkter. Og det er mange spørsmål: skipene kan/kan ikke flyttes, kulturhistorisk museum blir et godt museum/blir ikke et godt museum uten skipene, Arnebergs bygg er et godt bygg/et dårlig bygg for skipene, Arnebergs bygg er en kirke/en gravhaug, Bygdøy tåler trafikken/tåler ikke trafikken m.m. osv. I tillegg blander museumsnaboene seg inn: Norsk folkemuseum ser for seg en storslått ny museumskonstruksjon med både skip og stabbur. Kon Tiki-museet rasler med sivbåten og truer med å seile den til Larvik. Det er en forvirrende men underholdende ansamling av makt, meninger og museumspolitikk.

OMH