Archive for the 'Bibliotek' Category

Folkebiblioteker og kunnskapsbehov

Sammen med Knut Løyland har undertegnede nylig avsluttet et prosjekt for Statens kulturråd i Sverige. Det er dokumentert i kulturrådets rapportserie Kulturpolitisk forskning, # 2, Stockholm, 2010: Efterfrågan på boklån från svenska folkbibliotek og i en artikkel som forventes å komme i Nordisk kulturpolitisk tidsskrift senere i år: Hva bestemmer utlånene fra svenske folkebiblioteker? I etterkant sitter vi igjen med flere nye spørsmål enn vi med rimelig sikkerhet har greidd å besvare. Eller sagt mer presist: Vi har kommet fram til en rekke overraskende konklusjoner som vi på grunn av nesten helt fraværende forskning på området, ikke har noen skikkelig krysspeiling på sannhetsgehalten i. De kan i varierende grad være resultat av tilfeldigheter i datagrunnlaget, men det er fullstendig usannsynlig at det gjelder for alle. De viktigste funnene av dette slaget er følgende:

  • Hvorfor er det slik at god tilgang på AV-medier stimulerer til mer utlån av bøker, mens god tilgang på bøker synes å fortrenge utlån av AV-medier? Dette er et resultat som vi også fikk for en tilsvarende analyse av norske folkebiblioteker. Det synes å ha noe med lydbøker å gjøre, men våre resultater viser at det ikke kan være hele forklaringen.
  • Hvorfor synes svenske og norske kvinner å ha så vidt ulik låneatferd? I begge land er det godt dokumentert at kvinner er flittigere biblioteksbrukere enn menn. Dessuten foreligger det resultater for Norge som viser at kvinner kjøper mer bøker enn menn og at de også låner mer bøker på biblioteket. I Sverige derimot har kvinner klart negativ innvirkning på utlån av barnebøker mens deres betydning for utlån av voksenlitteratur er uklar. I stedet har de klart positiv betydning for utlån av AV-medier. Her synes en altså å stå overfor en grunnleggende forskjell i låneatferd mellom kvinner i to naboland med nær beslektet kultur og sosiodemografisk struktur. Er det slik, og i så fall hvorfor?
  • Av voksne er det pensjonister (de over 64 år) som har størst betydning for utlån av barnelitteratur. Føler besteforeldregenerasjonen større ansvar for å utvikle barnebarnas leseferdigheter enn foreldrene, eller er det fordi de har bedre tid til å gå på biblioteket? Den aktuelle aldersgruppen skiller seg imidlertid ikke ut når det gjelder voksenbøker, noe som tyder på at den sistnevnte forklaringen ikke har noe for seg. Men hva med den første?
  • Hvorfor er det slik at utlån av både bøker og AV-medier sterkt mindreverdige goder (inferior goods på engelsk) i Sverige (i motsetning til i Norge)? Dette betyr at fattige går systematisk mer på biblioteket enn rike. Det kan tenkes å ha sammenheng med at skyggeprisen på tid (dvs. det den tid som brukes på å benytte bibliotekene er verdt i alternativ anvendelse) er lavere for fattige ettersom de jo gjennomgående har lavere lønn eller ikke er i arbeid i det hele tatt. Spesielt den siste gruppen kunne en tenke seg var viktig i denne forbindelse. Våre resultater viser imidlertid at de som står utenfor arbeidsmarkedet har systematisk lavere biblioteksbruk enn de som er i arbeid. Det er altså svensker med lav arbeidsinntekt som benytter seg mest av folkebibliotekene mens de som står utenfor arbeidsmarkedet er utenfor også i denne forbindelse. Hvis dette er riktig, står en her utvilsomt overfor den største bibliotekspolitiske utfordringen i Sverige i dag, i tillegg til at det skjer et dramatisk fall i biblioteksbruk når barn blir voksne.
  • Enda mer overraskende er det at utlån både av voksenbøker og AV-medier er blitt mindreverdige i sterkt tiltakende grad i analyseperioden slik at tendensene som er omtalt i foregående punkt er blitt kraftig forsterket. Vi har i andre sammenhenger funnet en utvikling i samme retning for sport, scenekunst og kino i Norge. Det kan tenkes å ha sammenheng med det vi har kalt Linders sykdom som skyldes at etter hvert som lønnsnivået stiger, vil tidkrevende goder ha en tendens til å bli fortrengt av mindre tidkrevende goder. Det biblioteker, sport, scenekunst og kino har til felles for brukerne er at de krever reisetid, og det kan tenkes at de er under tiltakende press fra nære hjemmebaserte substitutter som TV og Internett. Det kan imidlertid tenkes andre forklaringer og også på dette punktet skulle vi gjerne ha visst mer.

Svenske kulturmyndigheter deler altså vår interesse for disse og beslektede spørsmål, og takk for det. Det samme kan vi ikke si om de norske. Hovedårsaken til at vi fikk tilbud om å gjennomføre denne analysen var at vi tidligere hadde gjennomført en mer begrenset analyse av norske folkebiblioteker (finansiert av forskningsrådet). Da vi forsøkte å formidle våre resultater fra den norske analysen i bibliotekenes fagtidsskrift, ble vi møtt med at de var uten interesse: ”dette visste vi fra før”. Hvordan de visste det, vet ikke jeg. Det jeg vet, er at det de måtte vite, ikke var basert på etablert systematisk forskningsbasert kunnskap. Den er oversiktlig for den eksisterer knapt verken her i landet eller internasjonalt, og det meste er nokså gammelt. Dette var trolig også en vesentlig årsak til at vi fikk analysen publisert i et ledende amerikansk tidsskrift i informatikk, Journal of the American Society for Information Science and Technology (2008, vol. 59, nr. 8). Der var det godt nok!

Vidar Ringstad

Advertisements