Hva påvirker tilfredshet med kulturtilbud?

Masterstudent Ulrikke Schill ved NTNU har analysert av hva som påvirker tilfredsheten med kulturtilbudet i kommunene. Vi syntes dette var interessant, og ville derfor at hun skulle publisere dette på vår blogg.

Bård Kleppe, Telemarksforsking.


Telemarksforsknings Kulturindeks 2012 viser at kulturtilbudet varierer betydelig mellom kommunene, noe som gjorde at jeg ble nysgjerrig på om tilfredsheten med tilbudet også gjør det. Hvor fornøyd er folk egentlig med kulturtilbudet der de bor? Er det store forskjeller mellom innbyggerne, eller har trekk ved kommunene mye å si for hvor tilfreds innbyggerne er? Kan forskjeller i tilfredshet med kulturtilbud forklares med individuelle eller kontekstuelle trekk?

Kommunene forvalter størsteparten av pengene brukt på kultur og sitter med det politiske ansvaret, i tillegg til at det er forskjeller i kommunens kulturtilbud og prioritering av kultur i budsjettene. Kan kommunen sees som en aktør som påvirker hvor fornøyd innbyggerne er med kulturtilbudet?

For å svare på dette har jeg brukt flernivåanalyse, som er en metode for å inkludere kontekst i kvantitativ analyse. Flernivåanalyse brukes på hierarkisk strukturerte data, der det lavere nivået er gruppert under et høyere nivå. I dette tilfellet; innbyggerne i kommunene. For å forklare variasjon, blir det kontrollert for komposisjonelle variabler på individnivå og kontekstuelle variabler på kommunenivå.

Et mål på innbyggernes tilfredshet med kulturtilbud

Data er fra Innbyggerundersøkelsen 2009[1], Norsk kulturindeks 2012[2] og Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenestes kommunedatabase[3]. Fordi dataene ikke er fra samme år bør en sammenheng heller sees som en slags fasilitering, ikke en årsakssammenheng.

Tilfredshet med kulturtilbud slik det blir brukt her handler om kommunens tilbud av kulturaktiviteter, foreningsliv, kursaktiviteter, kino, konsert, teater, museum og kunstutstillinger, og innbyggernes oppfatning av hvor godt eller dårlig dette tilbudet er. Den avhengige variabelen er et sammensatt mål for hvordan innbyggerne mener kulturtilbudet er i kommunen. Frekvensfordelingen viser at gjennomsnittet er høyt, og at veldig mange har gitt toppscore.

Varians. Hvor mye har trekk ved kommunen å si?

For å se hvor stor andel av variansen som er forklart av forskjeller mellom kommunene brukes Intraclass Correlation Coefficient (ICC). En høy verdi på ICC vil si at individene har svart relativt likt og kontekst har stor effekt. ICC i nullmodellen er 0,319, som betyr at 31,9 % av variansen finnes på kommunenivå. Dette er en betydelig andel, og det bekrefter at kommunen kan sees som en aktør som bidrar til å forklare hvor tilfreds innbyggerne er med kulturtilbudet.

Modellen er bygget stegvis for å se hvor mye av variansen som blir forklart av de ulike faktorene, først med variabler på individnivå; demografiske variabler – kjønn og alder, sosioøkonomisk bakgrunn, målt ved utdanningsnivå og husholdningsinntekt, så følelsen av tilhørighet til kommunen, og et dummysett for hvor sentralt eller ruralt man bor innad i kommunen. Estimatene i analysen er ustandardiserte, og måles på ulike skaler, det er derfor vanskelig å si noen om størrelsen på effektene. Men forklart varians kan gi en pekepinn på hva som er viktigst i forklaringen av forskjeller i tilfredshet.

Tabell 1. Varianskomponenter for modell med forklarende variabler på individnivå

tabell 1

Den forklarte variansen på individnivå øker gradvis etter hvert som variablene legges til. De demografiske og sosioøkonomiske variablene bidrar relativt lite til modellen, men når tilhørighet legges til øker forklart varians på individnivå fra 3,7 til 9,3 prosent. Den øker igjen når bostedsvariablene legges til, og da går øker også den forklarte variansen på kommunenivå til hele 33,9 prosent. Dette en sammensetningseffekt, som trolig skyldes at hvor sentralt man bor i kommunen også henger sammen med hvor sentral kommunen er som helhet, og at respondentene fra kommunen har like svar. Selv med en del forklaringsvariabler på individnivå er det fortsatt en del uforklart varians her, den endelige forklarte variansen på individnivå er 11,3 prosent.

Variabler på kommunenivå er så lagt til; Kulturindeksen 2012, prioritering av kultur – målt gjennom andel av kommunens utgifter som er brukt på kultur, kommunestørrelse – antall innbyggere i kommunen, sentralitet – ut fra NSDs Sentralitetsindeks, og befolkningsnedgang – som er en dummy for om kommunen er har opplevd nedgang i innbyggertallet de siste ti årene. Å velge kun de som har negativ befolkningsvekst, og ikke inkludere de med veldig svak utvikling, kan være konservativt, da det totale innbyggertallet i Norge har steget i løpet av denne tiden, men man får med de «verste» kommunene. Dette gjelder 16,6 prosent av kommunene. Kommunens innbyggertall ble brukt som et mål på kommunestørrelse. Da det ble kontrollert for kurvelinearitet, viste det seg at Oslo er en uteligger. Variabelen inngår derfor i analysen som en logaritmisk transformasjon, slik at en ekstra innbygger får stadig mindre å si.

Tabell 2. Varianskomponenter for modell med forklarende variabler på kommunenivå

tabell 2

Når kulturindeksen legges til går forklart varians opp fra 33,9 til 61,3 prosent. Andel brukt på kulturutgifter tilfører ikke modellen noe særlig, men forklart varians øker til hele 78,3 prosent når befolkningsstørrelse legges til. Sentralitet og befolkningsnedgang øker forklart varians til 80,3 prosent.

Flernivåanalyse av tilfredshet med kulturtilbud

Tilfredsheten med kulturtilbudet er gjennomgående høy, men analysen viser at det er forskjeller i tilfredshet som er knyttet til både individuelle faktorer og trekk ved kommunene. Det mest interessante er kanskje bekreftelsen på sammenheng mellom tilbud og tilfredshet, som kan sees som en sammenkobling mellom objektiv og subjektiv bedømmelse av tilbudet.

Tabell 3. Flernivåanalyse av tilfredshet med kulturtilbud

tabell 3

Analysen viser at menn er mindre fornøyd med kulturtilbudet enn kvinner. Det er mulig kjønnsforskjellen kan henge sammen med hvor interessert man er i den typen kultur som blir spurt om i undersøkelsen. Særlig foreningsliv og kurs er aktiviteter som kanskje kvinner deltar på i større grad. Sammenhengen med alder er kurvelineær, eldre er mer fornøyd med kulturtilbudet enn yngre, men det flater ut og snur rundt 60-70 års alder, slik at man blir mer misfornøyd igjen. Det er likevel ikke store forskjeller, og alle holder seg langt opp på tilfredshetskalaen. Når det gjelder de sosioøkonomiske variablene, gir økt utdanningsnivå og økning i husholdningsinntekt, en økning i tilfredshet med kulturtilbud. Dette kan igjen henge sammen med om man vektlegger, bruker eller har kjennskap til den typen kulturtilbud som blir spurt om. En følelse av tilhørighet til kommunen henger positivt sammen med tilfredshet med kulturtilbud, her bør man likevel være forsiktig med å si noe om årsaksforhold, da sammenhengen kan gå andre veien også. Det kan være at tilhørigheten kommer av tilfredshet med forskjellige tjenestetilbud, og andre ting som langtidstilknytning til kommunen. Når det gjelder bosted, er alle variablene i dummysettet signifikant forskjellig fra referansekategorien, å bo i sentrum i en storby. Også de som bor i en storby, men ikke i sentrum er mindre fornøyd med kulturtilbudet. Dette er overraskende, i og med at avstanden sannsynligvis ikke er så stor. Også mindre avstand til kulturtilbud kan dermed se ut til å spille inn. Jo mer ruralt en bor jo mindre fornøyd er en med kulturtilbudet, med unntak av de som bor småbyene som er litt mer tilfreds enn de som bor i forstad til en storby.

På kommunenivå henger score på Kulturindeksen og prioritering av kultur positivt sammen med tilfredshet på kulturtilbud. Jo bedre kulturtilbudet er, og jo større andel av budsjettet som er brukt på kultur, jo mer fornøyd er innbyggerne. Prioritering av kultur forklarer imidlertid mindre av variansen i tilfredshet, når det objektive målet på kulturtilbud allerede er lagt til, men fører til en liten signifikant forbedring av modellen. Kommunestørrelse har en positiv effekt på tilfredshet, slik at folk i større kommuner er mer fornøyd med kulturtilbudet. Innbyggerne i kommuner som opplever befolkningsnedgang er også mindre fornøyd med kulturtilbudet enn de som bor kommuner med befolkningsøkning. Dette gjelder i stor grad de minste kommunene, men det er interessant å se at det er en signifikant forskjell mellom kommuner med befolkningsøkning og befolkningsnedgang. Kommunens sentralitet gir en negativ effekt, slik at jo mer sentral kommunen er, jo mindre tilfreds er man med kulturtilbud. Dette er overraskende, da bosted innad i kommunen viser det motsatte. Det kan være at det den måler mye av det samme, selv om det er en forskjell på kommunens sentralitet og hvor sentralt innad i kommunen man bor. Det ser likevel ut til at hvor i kommunen man bor har mer å si enn om kommunen har en sentral plass i Norge.

Oppsummert vil det si at både tilbud og andre trekk ved kommunen spiller inn på tilfredshet, kvaliteten av tjenesten har mye å si, men at andre faktorer som går på forskjeller mellom kommunene som befolkningsstørrelse også forklarer variasjon i tilfredshet. I dette tilfellet gjelder ikke «smått er godt» som på flere andre offentlige tjenesteområder, kvaliteten på kulturtilbudet og nærheten til det er viktigst.

Ja, og hva så?

Dette virker jo egentlig ikke overraskende, så hva betyr det? Komposisjonelle trekk forklarer en god del av variansen i tilfredsheten med kulturtilbud. Er dette egentlig noe kommunene kan gjøre så mye med? Til en viss grad, fordi om tilfredsheten med kulturtilbudet i stor grad er bestemt av tilbud og (ganske umiddelbar) nærhet, så bekrefter jo det at kommunen er en aktør, med i alle fall mulighet til å påvirke det første.

Det er en sammenheng mellom tilbud og tilfredshet, som er positivt ut fra et bruker- og demokratiperspektiv. Denne sammenhengen mellom objektiv og subjektiv bedømmelse av tilbudet, er også interessant i forhold til muligheten brukerundersøkelser gir for å tallfeste mer kvalitative mål.

Tilfredsheten med kulturtilbud er gjennomgående høy, som selvfølgelig er bra, men det er viktig å påpeke at dette kan være knyttet til forventninger. Det er mulig at innbyggerne vurderer kommunens kulturtilbud ut fra deres forventninger til i hvilken grad kommunen har mulighet til å levere på dette området. Det er også mulig at folk ikke bryr seg så mye om denne typen kulturtilbud som blir målt her, eller at det skal mindre til for at de er fornøyd med denne typen tjenester enn andre. Dette kan man ikke få svar på ut fra undersøkelsen, men det kan reise spørsmål om hvordan kultur bør måles.

Ulrikke Schill

Masterstudent, Statsvitenskap

NTNU

Kontakt meg gjerne på: schill@stud.ntnu.no

Litteraturliste:

Bergh, Tore Basmo og John Nonseid (2010) Innbyggerundersøkelsen. Inntrykk av å bo i kommunen og i Norge. DIFI rapport 2010:01.

Christensen, Dag Arne og Tor Midtbø (2011) Tilfredshet med kommunale velferdstjenester: Har velferdstjenestene noe å si? Notat 02-2011. Stein Rokkan Senter for Flerfaglige samfunnsstudier. Bergen: Uni Research.

Kleppe, Bård (red.) (2012) Norsk kulturindeks 2012. Telemarksforskning. TF-notat nr. 29/2012.

Monkerud, L. og Sørensen, R.J. (2010) Smått og godt? Kommunestørrelse, ressurser og tilfredshet med det kommunale tjenestetilbudet. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift 26 :265-295.

Rolland, Asle (2009) Måling av tilfredshet med demokratiet og velferdsstaten. Notater SSB, 2009/23.

Storstad, Oddveig (2010) Kommunal kultursektor i endring. Rapport. Norsk kulturråd.

Sørlie, Kjetil (2006) Bosettningspreferanser, flyttemotiver og flytteprosesser. Status og perspektiver omkring den regionale befolkningsutviklingen i Norge. Notat til Kommunal og regionaldepartementet, 16.02.2006. Norsk institutt for by og regionforskning

Vareide, Knut og Lars Ueland Kobro (2012) Skaper kultur attraktive steder? TF-notat nr. 1/2012. Telemarksforskning.


[1] Originaldata fra Direktoratet for forvaltning og IKT er dokumentert og tilrettelagt, første NSD-versjon. Tilgjengelig fra http://www.difi.no/artikkel/2010/11/alle-resultater

[2] Telemarksforskning, ved Bård Kleppe.

[3] En del av de data som er benyttet i denne analysen er hentet fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjenestes kommunedatabase. NSD er ikke ansvarlig for analyse av dataene eller for de tolkninger som er gjort her.

Reklamer

0 Responses to “Hva påvirker tilfredshet med kulturtilbud?”



  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s





%d bloggere like this: