Kunst og krenkelse

Det har etter hvert blitt en nokså vanlig kunstsosiologisk tese at kunsten er hellig – at den behandles som urørlig og at den kjennetegnes av en uutsigelig og ureduserbar verdi. Det kommer jevnlige eksempler på at denne tesen har mye for seg. Et av de seneste kom når det ble klart at et av kunstverkene som ble innkjøpt til Lillehammer-OL som en del av kunstsatsingen til lekene, ikke formidles slik tanken opprinnelig var. Kunstneren Sven Påhlsson laget verket Red Box, en rød boks med interaktiv videofunksjon, som skulle være en del av utsmykningen på Høgskolen i Lillehammer. I dag virker ikke videofunksjonen, og boksen brukes til oppbevaring av kabler og ymse småplukk som tilhører filmlinja på høgskolen.

Det er interessant å se hvordan kritikere av høgskolens kunsthåndtering ordlegger seg. Svein Olav Hoff ved Lillehammer Kunstmuseum kaller behandlingen respektløs.  Mona Palle Bjerke, kunstkritiker, bruker sterkere ord, og kaller det utrolig, skandaløst, og at kunsten blir brukt omtrent som søppelkasse. Og, ikke minst: det er en krenkelse av kunstneren og en krenkelse av kunstverket.

Det er bare noe av stor og utvilsom verdi som kan bli krenket. Menneskeverdet kan bli krenket, personlig integritet kan bli krenket, frihet kan krenkes. Og kunstverk. Det hadde trolig ikke vært en krenkelse dersom Høgskolen i Lillehammer hadde fått en trappesnekker til å bygge en trapp til en mellometasje, for siden å bruke den samme trappen til bokhylle. Ingen ville heller ha snakket om krenkelse dersom man ett år etter at flisleggeren var ferdig på badet, satte inn et ekstra vindu. Det er slik vi er vant til at det skal være. For enkelte varer og tjenester overtar vi fulle rettigheter til bruk, kast, endring og bruksendring når vi kjøper dem. For andre varer overtar vi en langt mer begrenset rett til å vise frem, samt til å endre så lenge det ikke krenker kunstverket eller kunstnerens anseelse. Dersom den varen man kjøper har verkshøyde, som det heter, er det ikke åpent for å bruke det man har kjøpt til det man vil. Slik sett kommer behandlingen av Påhlssons røde boks i mulig konflikt med Åndsverkslovens paragraf 3, som sier: ” Har en annen rett til å endre et åndsverk eller å gjøre det tilgjengelig for almenheten, må dette ikke skje på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphavsmannens litterære, vitenskapelige eller kunstneriske anseelse eller egenart, eller for verkets anseelse eller egenart”.

Er man derimot kunstner, er mulighetene til å gripe inn i og endre et kunstverk langt større. Dersom man ved å endre et kunstverk skaper et nytt, står man relativt fritt til dette. Når Robert Rauschenberg visket ut et kunstverk av de Kooning i 1953 for å skape verket Erased de Kooning skapte han noe nytt gjennom å ødelegge noe gammelt. Det samme kan trolig ikke direktøren ved Høgskolen i Lillehammer påberope seg.

OMH

Reklamer

0 Responses to “Kunst og krenkelse”



  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s




Enter your email address to subscribe to this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 50 andre følgere

Del med andre

Bookmark and Share

Reklamer

%d bloggere like this: