Ulovleg nedlasting 1

Kva har musikkbransjens reaksjon på framveksten av fildeling med Jan Boklöv å gjere?

I artikkelen Nettet tetter lekkasjen på nettstaden Ballade.no, kan ein lese at opphavsrettsinntekter frå digitalt sal av musikkfiler over internett for fyrste gong utjamnar nedgangen i cd-salet på den britiske musikkmarknaden. Dette er på alle måtar gledeleg sett i lys av dei mange dommedagsprofetiane plate- og opphavsrettsbransjen har kome med dei siste ti åra, og peikar i retning av eit potensielt endra forbruksmønster i retning av lovleg nedlasting. Det interessante no vil vere om teknologi og formatutvikling også vidare gjeng i favør av opphavsrettshavarar og musikkbransje.

Alt tyder på det. Nokon vil sikkert reagere på ein slik spådom og argumentere for at dette veit me ikkje, faren er ikkje over, ulovleg fildeling må nedkjempast uansett (kor lite) omfang osb. Eit perspektiv som har vore lite nytta i denne debatten, er imidlertid i kva grad ny teknologi åleine er eigna som utgangspunkt for å sjå komplekse mønster knytt til t.d. eit så breitt og (for særs mange) viktig felt som konsum av musikk. Forskaren Gustavo S. Azenha ved Columbia University oppfordrar oss i artikkelen The Internet and the Decentralisation of the Popular Music Industry til å i større grad ta omsyn til den breie samfunnskonteksten teknologiutviklinga finn stad i.

Dette peikar, slik eg ser det, i retning av ein litt annan forståing av konsum og forbruksmønster for nedlastbar musikk, der hovudproblemstillinga dreiar frå i kva grad det er teknologisk mogleg å laste ned ulovleg og til i kva grad ein har lovlege, forbrukarvenlege plattformar for kjøp av musikk. For om ein tenkjer etter, kven ser eigentleg for seg tanta Magda laste ned Bjørn Eidsvåg frå Pirate Bay i ein sein nattetime? Tante Magda veit ikkje eingong kva Pirate Bay er! Uansett kva delar av musikkbransjen ynskjer å få oss til å tru, folk er i all hovudsak ærlege og står støtt i ein etikk der forståinga for at ein må betale for eit produkt er ganske einerådande. Sjølv om det er ganske lett å stele sjokolade på butikken, og sjølv om mange gjer dette (og det er ikkje bra!), så gjer dei fleste det ikkje. Dersom nokon kan syne meg forsking som seier at ungdom i dag på generelt nivå er i ferd med å avvike frå dette moralsynet, vil eg svært gjerne sjå det. Tvert om, har nok mange latt seg forvirre av musikkbransjen og musikarorganisasjonane sin (over)reaksjon i høve ulovleg fildeling (jf. Telenor-rettsaka, kampanjar som Piracy Kills Music, Dele ikkje stele, aktiv deltaking i valkampen 2009 osb.)

Måten musikkbransjen har møtt denne utviklinga minnar meg om korleis Noreg som vinteridrettsnasjon møtte V- og skøytestilen i hopp og langrenn: med å rygge inn i ei utvikling alle burde ha sett ikkje var til å stoppe. Resultat: Det var ikkje Noreg som dominerte hopp og ski på denne tida, og i ettertid er vel heller ikkje reaksjonane våre rekna blant dei lysaste augneblinkane i vår lange og elles stolte skihistorie.

Enda verre blir dette om ein vel å lytte til forsking som hevdar at ulovleg nedlasting i liten grad påverkar salet av musikk (Oberholzer-Gee og Strumpf). Då sit ein att med ei situasjon der musikkbransjen har synt og syner seg villige til på same tid ofre etablerte standardar for personvern, henge den vanlege forbrukar ut som potensiell kriminell og freiste å bremse alle dei positive effektane av nedlasting av musikk på Internett (ofte referert til som ei demokratisering av musikkfeltet). Kvifor?

Azenha skriv:

… major labels are currently repositioning themselves in ways that maintain or enhance their gate-keeping powers. The continued importance of traditional formats and media as well as the major labels’ privileged ability to control, utilise and access emerging networks through preferential access to financial, technological and human resources, helps them maintain or enhance their power in the music industry and mitigate the decentralising potential of the Internet.

Om det er som Azenha skriv, at det heile er ledd i ei reorganisering av musikkmarknaden, der tunge aktørar hovudsakleg er opptekne av å oppretthalde si marknadsmakt (og her må eg skyte inn at det jo på alle måtar er legitimt og til og med forståeleg frå deira perspektiv), må fokuset rettast mot politikarar generelt og kulturpolitikarar spesielt. Har dei vore tilstrekkeleg kritiske i si politikkutforming? Kva er deira syn på samanhengen mellom forbrukarmoral og ny teknologi? Eller personvernomsyn i arbeidet med å forfølgje dei som lastar ned ulovleg? Er det på tide å retenke dette feltet?

OKB

Reklamer

0 Responses to “Ulovleg nedlasting 1”



  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s




Enter your email address to subscribe to this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 50 andre følgere

Del med andre

Bookmark and Share

Reklamer

%d bloggere like this: