Kulturfeltet må og skal profesjonaliseres! Dette har vært et av de store mantraene i senere års kulturpolitikk. Profesjonaliseringen skal skje i alle ledd, på alle nivåer og på alle områder i kulturlivet. Men hva ligger til grunn for kravet om profesjonalisering og hva innebærer egentlig denne profesjonaliseringen?
Begrepet kan romme mangt og mye. Det kan vise til anerkjennelse og kvalitet hva gjelder kunstneriske prestasjoner, det kan vise til beskyttelse av en gitt profesjon, det kan vise til ”normalisering” av arbeidsbetingelser og det kan vise til en generell kompetanseøkning. Samtidig markerer det et viktig skille til alt som er representert ved amatøren.
Hva innebærer så denne profesjonaliseringen? Festivaler kan være et godt eksempel. De færreste festivaler er etablert på bakgrunn av profesjonalitet. Snarere tvert i mot er det amatører, folk som virkelig brenner for musikk, dans, teater eller film som har startet opp, og lagt til rette for en festival. Men også disse blir snart møtt med kravet til profesjonalisering. Konkurrenter, samarbeidspartnere, offentlige myndigheter, artister, ja nær sagt alle forventer at festivalene skal profesjonaliseres. Men profesjonaliseringen innebærer ikke bare en økning av kompetanse, det innebærer også en økning i utgifter. Festivalen må ansette en daglig leder med profesjonelle vilkår, den må knytte til seg et profesjonelt styre (gjerne med styrehonorarer slik profesjonaliseringen krever) og den kan leie inn profesjonelle til teknisk produksjon, promotering og grafisk design.
Men hva skjer underveis i en slik prosess? Skaper profesjonaliseringen en bedre festival? Gir glossy plakater, veldesignede hjemmesider og en scene med flere kilometer ledninger publikum en bedre festivalopplevelse? Uten at det har blitt gjennomført grundig forskning på dette, er det ikke gitt at dette stemmer. Profesjonaliseringen trenger heller ikke medføre en økning i antall publikum, og en tilsvarende økning i inntekter. Når utgiftene øker kommer det raskt et krav om offentlig støtte. For det er jo nettopp det offentlige som har etterlyst profesjonalisering.
BK
0 Responses to “Den evige profesjonaliseringen”